Rakel Moritz (1878-1942)

Rakel Moritz var født i Vilnius, Litauen, og kom med sin mann Isak og datteren Sara (f. 1904) til Norge i 1905. Rakel og Isak slo seg ned på Grønland i Oslo, og fikk etter hvert tre barn til; Aksel (f. 1906), Ester (f. 1909) og Ben (f. 1911). Isak arbeidet som handelsreisende og Rakel var husmor. I 1929 ble Rakel enke, og avhengig av barnas inntekter for å holde hjulene i gang. I 1942 var det kun sønnen Aksel som hadde flyttet hjemmefra. Han var gift med Sonja og hadde barna Leif (f. 1933) og John Charles (f. 1937).

Den 26. november 1942 ble Rakel og døtrene Sara og Ester arrestert av norske polititjenestemenn og deportert samme dag med transportskipet Donau. Ferden gikk til Stettin i Polen og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble Rakel, Sara og Ester Moritz sendt rett i gasskammer og drept.  

Rakels sønner Ben og Aksel, svigerdatteren Sonja og barnebarna Leif og John Charles ble også deportert og drept i Auschwitz. Etter familien Moritz var det ingen tilbake.