Nora Lustig

Nora Lustig (1899 – 1943)

Nora Lustig ble født i 1899 i den schlesiske byen Troppau, som på den tiden tilhørte Østerrike-Ungarn. Hennes far hadde tilknytning til den østlige hasidiske tradisjonen. Hennes mors pikenavn var Löw-Beer, en familie som i vesentlig grad har bidratt til industrialiseringen i Mähren og Schlesien.

Etter første verdenskrig levde Nora sammen med sin mann Siegfried Lustig (f. 1890) og de to tvillingssønnene Hans og Fritz (f. 1922) i Brno i Tsjekkoslovakia. Sønnene fikk en begavet ung mann som huslærer – den senere norske psykiateren Leo Eitinger.

Nora Lustig var et meget aktivt medlem i Kvinneliga for Fred og Frihet og i Liga for menneskerettigheter, en internasjonalt profilert organisasjon grunnlagt av Emile Zola i 1898. Nora var engasjert i arbeid for politiske flykninger fra Tyskland og Østerrike, men etter den tyske invasjonen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939, innså hun raskt at hun var nødt til å flykte selv. Ved hjelp av den norske Nansenhjelpen fikk Nora og tvilling sønnene visum til Norge. Nansenhjelpen skaffet flyktningene husvære i en liten leilighet i Bygdøy Allé i Oslo. I samme gård bodde en annen jødisk flyktning - Max Tau. Etter 9. april 1940 søkte Lustig-familien ly i Gudbrandsdalen, og senere flyttet de til Nesjestranda i nærheten av Molde.

Nora Lustig ble arrestert den 16. mars 1942. Hun satt fengslet både i Molde, Ålesund, Vollan og Falstad før hun ble overført til Bredtveit den 26. november samme år. Natten til den 25. februar 1943 ble Nora deportert med skipet Gotenland. Ferden gikk via Stettin og Berlin til Auschwitz. Ved ankomst den 3. mars 1943 ble Nora Lustig sendt rett i gasskammer og drept. Sønnene Fritz og Hans, som også ble deportert med Gotenland overlevde mot alle odds oppholdet i Auschwitz.  Fritz døde i 1973 i Buenos Aires, Hans (som senere tok etternavnet Levold) i 2009 i Trondheim.