Helene Strand Johansen (1903-1942)

Helene Strand Johansen var norsk-jødisk motstandskvinne og kommunist. Hun var født i Ukraina og giftet seg i Moskva i 1930 med Johan Strand Johansen, en fremtredende NKP-politiker. Fra 1933 hadde ekteparet bostedsadresse i Sørligata 10 i Oslo. Helene arbeidet for det sovjetiske nyhetsbyrået «TASS», og var fra den tyske okkupasjonen av Norge aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen. Hun hadde ingen barn.

Sammen med sin mann ble Helene arrestert av tysk sikkerhetspoliti den 22. juni 1941. De ble først innsatt på Møllergata 19, og senere overført til Grini fangeleir. Den 15. november 1941 ble ekteparet deportert, Johan til Sachsenhausen, og Helene til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Herfra ble hun, sammen med en annen norsk-jødisk motstandskvinne, Mirjam Kristiansen, overført til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Her ble de begge gasset i hjel i mai 1942.

Helenes mann, Johan Strand Johansen, overlevde fangenskapet i Sachsenhausen, og ble etter frigjøringen statsråd i Gerhardsens samlingsregjering. Han døde i Moskva i 1970.