Clara Feinberg

Clara Feinberg ble født i Vilnius, Litauen som ett av seks barn til Salomon Hirsch (Herman) Oster og Rachel (f. Kahn). Familien kom til Norge i 1887. Faren Salomon var slakter og drev senere en frukt og grønthandel i Gamlebyen i Oslo.

Clara hadde folkeskole og aftenskole og drev mellom 1907 og 1916 sin egen frukt og konfeksjonsforretning, først i Teatergaten 1, deretter i Akersgaten 65. I 1909 var hun en av fem unge norske jøder som initierte etableringen av Israelitisk Ungdomsforening (fra 1934 Jødisk Ungdomsforening). Clara giftet seg første gang i 1911 med handelsreisende Josef Schlossmann Filipson (f. 1881 i Russisk Polen). Ekteskapet ble oppløst noen år senere.

I 1920 giftet Clara seg på ny, med Elias Feinberg (f. 1894 i Kristiania). Paret etablerte seg på Majorstuen i Oslo og fikk etter hvert to barn, Kai (f. 1921) og Rachel (f. 1923).    

Den 26. november 1942 ble Clara, sammen med datteren Rachel og pleiesønnen Johan Reiss (f. 1929) arrestert av norske statspolitifolk og fraktet til Utstikker 1 på Akershuskaia. Herfra ble de deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ven ankomst den 1. desember ble Clara, Rachel og Johan sendt rett i gasskammer og drept.

Claras mann Elias og sønnen Kai ble også deportert. Kun Kai Feinberg overlevde. Han skrev i samarbeid med Arnt Stefansen, senere ned sin beretning i boka «Fange nr. 79108 vender tilbake».